Født og oppvokst i Bakersfield, Ca., Merle Haggard kom til å bli en stor del av det ikoniske Bakersfield-lyd bevegelse på 1950-tallet. Countrymusikk-avleggeren hadde en distinkt rock 'n roll-smak og stolte sterkt på elektrisk instrumentering, langt unna den knirkende rene, strengladede countrymusikken i Nashville som var populær på den tiden.
Haggards liv ble grunnlaget for mange av hans ikoniske sanger, inkludert "Mama Tried, "Workin' Man Blues" og "The Bottle Let Me Down." Han er sannsynligvis mest kjent for sangen "Okie From Muskogee", selv om han er innfødt kalifornisk. Haggard er også en av de mest siterte "påvirkningene" for countryartister i dag.
Det er liten tvil om at Haggard er en varig countrymusikklegende. Utgivelsen av Mamma prøvde i 1968 fortsatte sin hete rekke og nådde nummer fire på Billboard's country album diagram. Siden den første utgivelsen, Mamma prøvde har blitt utgitt på nytt to ganger, og tittelsporet vant Grammy Hall of Fame Award i 1999. Dette albumet er en fantastisk del av Haggards tidligere verk.
1981-tallet Stor by var Haggards debutalbum på Epic-etiketten, et trekk som så ut til å tenne kreativiteten hans: han skrev eller co-skrev åtte av albumets 12 spor, inkludert nummer én sporene "Big City" og "My Favorite Memory". Albumet tar opp igjen Haggards klassiske tema om arbeidsmannens situasjon og er kjent som en av hans mest varige opptak.
Haggards tredje studioalbum inneholder to av hans største hits, «The Bottle Let Me Down» og «Swinging Doors». Albumet ble en suksess, men det kom ikke lett. Produksjonen var vanskelig til å begynne med, men Haggard traff en kreativ rekke og endte opp med å skrive 10 av albumets 12 spor. Svingdører inkluderer også et fantastisk snitt av Tommy Collins "High On a Hilltop."
Haggard er kjent for å takle politiske spørsmål og lignende emner i sitt arbeid, og 1971-tallet Hag er intet mindre enn en politisk uttalelse. Den åpner med Ernest Tubb-sangen fra andre verdenskrig, "Soldier's Last Letter", et spor som så ut til å få en ny betydning med USAs fortsatte engasjement i Vietnamkrigen. Andre spor, som "Sidewalks of Chicago" og "Jesus Take Hold" tar opp sosiale problemer. Hag er et reflektert album og langt unna hans tidligere heftige verk.
Et live-album spilt inn foran et utsolgt publikum under en opptreden i Civic Center Hall i Philadelphia, The Fightin' Side of Me ble opprettet for å tjene penger på suksessen til tittelkuttet. I tillegg til å fremføre sine egne hits, viser Haggard sitt talent for imitasjon ved å synge en medley av Buck Owns, Johnny Cash, Marty Robbins og Hank Snow sanger. Haggards daværende kone, Bonnie Owens, fremfører også noen få numre.
Røtter, bind 1 markerer den andre utgivelsen fra det uavhengige merket ANTI-. Haggard trekker seg frem for å vise folk hva det betyr å virkelig komme tilbake til røttene sine, og leverer et album som viser hvordan countrymusikk pleide å bli laget. Lefty Frizzells hovedgitarist, Norman Stephens, gir sine talenter. Sporene føles avkledd og legger opp til et imponerende album som er kjent som et av Haggards fineste øyeblikk.
Haggard-gjengivelsen av Lefty Frizzell-sangen, "That's the Way Love Goes," setter tonen for dette albumet. Sangen toppet Billboard country-diagram og vant Haggard en Grammy-pris for beste mannlige countryvokalprestasjon. «Someday When Things Are Good», en sang han skrev sammen med daværende kone Leona Williams, toppet også listene. Det er veien kjærlighet går er en avslappet blanding av ballader; den typen album du vil høre på mens du slapper av etter en travel dag.
Etter en rekke gospel- og roots-album kom Haggard tilbake "som aldri før" i denne 2004-utgivelsen fra sitt eget plateselskap, Hag Records. I den tar Haggard en ny politisk vending med «That's the News», en sang om media og landets engasjement i Midtøsten. Haggard som aldri før blander flere forskjellige musikkstiler, inkludert jazz, latin og blues. Han slår seg sammen med Willie Nelson på «Reno Blues». Dette albumet er en solid samling av vellagde numre som inneholder Haggard på sitt beste.
For dette albumet dukket Haggard inn i røttene til countrymusikken. Albumet fra 2002 inneholder kutt av landstandarder tatt rett ut av Ralph S. Peer-publiseringskatalog og ble spilt inn mellom 1996 og 1998. Roy Horton, som jobbet med Peer-Southern Music i mer enn 40 år, hjalp Haggard med å velge ut 12 sanger av countrymusikklegender, bl.a. Jimmie Rodgers, Jimmie Davis og Floyd Tillman, blant andre.
Ned hver vei er det beste Haggard-bokssettet. De fire platene er ordnet i kronologisk rekkefølge, og starter med hans tidlige innspillinger på 60-tallet, hele veien gjennom utgivelsene hans på 90-tallet. Med et verk som dette er det ikke rart at Haggard har blitt en av de største kreftene innen countrymusikk. Ned hver vei er uten tvil den ultimate samlingen fra en av countrymusikkens største.
