Nyhetssykluser for dags- og ukeaviser har endret seg betydelig siden utbredelsen av nettbaserte nyhetssider og nedgang i opplag. Nyheter skrevet og redigert av papirjournalister blir ofte lagt ut elektronisk flere timer før blekk kommer i kontakt med papir. Mange engangsaviser har også reduserte trykkplaner og publiserer ikke lenger hver dag. Noen har til og med blitt ukentlig eller annenhver uke.
Historiske normer
Aviser pleide å falle inn i en av tre vanlige kategorier: morgendagblad, ettermiddagsdagblad og ukeblad. Pressetider for morgenaviser vil ofte være etter midnatt, noe som gir tid til sene historier og dekning av sene sportsbegivenheter for å lage morgenavisen. Dagblader på ettermiddagen skrives vanligvis ut midt på formiddagen, slik at aviser kan komme til aviskioskene til lunsj og nå abonnenter med hjemlevering før de kom hjem fra jobb. Utskriftsplaner for ukeaviser varierte etter publisering og var avhengig av publiseringsdager.
Disse trykte timeplanene betydde at redaksjonene for morgendagene generelt var travleste på ettermiddagen og kvelden, mens redaksjonene på ettermiddagsavisene var travlest i de tidlige morgentimene. Ukentlige publikasjoner fulgte tidsplaner mer lik standard arbeidstid, men uansett hvilken ukedag avisen var planlagt ville være travlest.
Å forstå disse tidsplanene har alltid vært viktig for de som regelmessig samhandler med journalister, enten de er nyhetsskapere selv eller PR-fagfolk som søker dekning. Den verste tiden å prøve å få oppmerksomheten til en reporter eller redaktør er når de har en frist på vei. Den beste tiden å nå ansatte i redaksjonen på daglige aviser vanligvis pleide å være sent om morgenen eller tidlig ettermiddag. Det er da vakter starter for mange av redaksjonsmedarbeiderne på morgenavisene, og det er også rett etter at pressefristen har gått ut for mange på ettermiddagsavisene.
Planlegging og budsjettmøter
Alle aviser gjør ting forskjellig avhengig av størrelsen på ansatte og spesifikasjonene til deres frister, men de holder stort sett et par planleggingsmøter som det refereres til i nyhetsbransjen som budsjettmøter. Det er på disse møtene hvor innhold prioriteres basert på tilgjengelig nyhetshull, som er ledig plass etter annonser har blitt plassert. Et typisk forhold for aviser er 60 % reklame og 40 % nyheter.
Et tidlig budsjettmøte holdes vanligvis når redaktørene begynner på skiftet for neste dags avis. For ettermiddagsblader vil dette første møtet finne sted kvelden før avisen går i trykken. Et siste budsjettmøte vil bli avholdt noen timer før pressefristen når kopipulten og designdesken skal begynne å sette sammen forsiden.
Tidlige budsjettmøter vil fokusere på å tildele dekning av historier, inkludert fotografier, grafikk og andre kunstelementer. Senere budsjettmøter vil sluttføre prioriteringer basert på eventuelle nye utviklinger i løpet av dagen og på kvaliteten på innholdet reportere og fotografer var i stand til å generere i løpet av dagen.
Større papirer vil ofte ha separate budsjettmøter for hver seksjon. For eksempel vil toppredaktørene budsjettere innhold for forsiden, sportsdesken vil budsjettere innhold for sport-, kunst- og underholdningsredaktører for sine seksjoner, og så videre.
Søndagsutgaver og forhåndssider
Forsiden, en metroseksjon og en sportsdel er vanligvis de eneste delene av et papir som ansatte jobber med frem til fristen. Temasider, meningssider og hoveddelen av større søndagsutgaver jobber ofte med innholdsdager eller til og med uker frem i tid. Enterprise-rapportering og undersøkende rapportering fører noen ganger til dybdehistorier om saker eller emner og vil bli spilt som dominerende historier på søndagsforsiden.
Av denne grunn planlegger budsjettmøter for temaseksjoner og til og med søndagsforsider ofte utgaver dager eller uker frem i tid. Underholdningsreportere, for eksempel, vil sannsynligvis vite måneder i forveien om planlagte konserter og vil planlegge telefonintervjuer med besøkende artister en uke eller mer før disse artistene ankommer for en forestilling. Selve forhåndsvisningshistorien vil sannsynligvis bli publisert et par dager eller så før datoen for showet.
Internett og sosiale medier
Internetts begynnelse som et kommersielt foretak gjorde at forbrukerne ikke lenger trengte å vente på at presser skulle kjøre og papirer ble levert før de kunne lese historier om dagen før. Det kastet en skiftenøkkel inn i det som hadde vært en standard nyhetssyklus i lang tid.
Tidligere, en historie som brøt tidlig på ettermiddagen ble tildelt etter hvert som den skjedde, redaktører ville bestemme hva de skulle gjøre med den under dagens budsjettmøter, og den endelige versjonen ville være ferdig i tide til å gå gjennom kopibordet før den ble plassert på en side. Det er imidlertid ikke lenger slik det fungerer.
Hvis en historie bryter klokken 13.00, har reporteren sannsynligvis lagt ut et raskt sammendrag – basert på det hun vet så langt – og kanskje bilder på sosiale medier før 13.30. Alt dette kan skje før det første budsjettmøtet dag.
En detaljert historie kan treffe avisens nettside innen en time etter at den går i stykker, og den historien vil sannsynligvis bli oppdatert flere ganger i løpet av dagen før versjonen som går på trykk er fullført. Det er heller ikke uvanlig at en slik historie oppdateres på nettet før de trykte versjonene kommer i kiosker morgenen etter.
Rollene til kopiredaktører har også endret seg. Selv om de fortsatt spiller en nøkkelrolle i å revidere og rydde opp i kopi for trykking, krever noen nyhetsorganisasjoner ikke alle oppdateringer og sammendrag som journalister legger ut på nettet eller på sosiale medier for å gå gjennom kopibordet før de legges ut. Dette øker aktualiteten til nyhetene, men det resulterer også i at netthistorier blir mer flytende ettersom de oppdateres, avklares eller korrigeres etter behov.
Reduserte publiseringsplaner
Mange aviser har utviklet web-first filosofier som betyr at å legge ut historier på nettet er en høyere prioritet enn å produsere den trykte versjonen av produktet deres. Nedgang i både trykt annonsering og trykte abonnenter har økt denne trenden ytterligere. Sluttresultatet er færre aviser som publiserer syv dager i uken og mindre vekt på siste nytt i trykte utgaver.
Ingen enkeltmodell har blitt den vanligste. Av en gang daglig aviser som har reduserte utskriftsplaner, har noen kuttet ut bare en dag eller to per uke, mens andre nå ikke skriver ut mer enn én eller to ganger per uke. Hvordan dette påvirker tidsfrister og planlegging er nesten like variert som antall publikasjoner som eksisterer siden de har hver sin tilnærming.
En annen innvirkning er konsolideringen av trykk fasiliteter. Ettersom færre aviser blir trykket, trengs færre pressefasiliteter for å trykke dem. Selskaper som eier flere publikasjoner driver ofte bare ett presseanlegg for hver geografisk region, noe som resulterer i forskjellige tidsfrister for hver avis som trykkes på et slikt anlegg. Reisetid for leveringsbiler til lokalsamfunnene der aviser distribueres påvirker fristene ytterligere, noe som betyr at publikasjoner som en gang ikke kom i pressen før etter midnatt, må nå ha hele sitt eksemplar ferdig innen kl. eller Tidligere.
Når du skal kontakte redaktører og reportere
Hvis en del av jobben din innebærer å forfølge nyhetsdekning for din bedrift eller organisasjon eller for kunder, er det beste du kan gjøre å lære den spesifikke nyhetssyklusen for publikasjonene du jobber med. Hvis journalister i hjembyen din trenger å ha sine historier for den trykte utgaven til kopien pulten innen kl. 19.00, kan du være sikker på at de vil være travlest i løpet av de få timene frem til det frist. Det betyr at det generelt er en dårlig idé å ringe senere på dagen.
Prøv å ringe eller sende e-post om morgenen når du kan. Hvis du har å gjøre med en ukeavis, spør om fristen deres og prøv å snakke med dem på forskjellige dager. De vil sette pris på det.
Generelt, jo mer innsats du legger ned på å bli kjent med journalistene og redaktørene du trenger å forholde deg til, jo mer du vil lære om timeplanene deres, når de er travlest, og når de har tid til å chatte om potensielle nyheter historier.
