En introduksjon til de essensielle komponentene i musikk

Du trenger ikke være musiker for å forstå de grunnleggende elementene i musikk. Alle som setter pris på musikk vil ha nytte av å lære å identifisere musikkens byggesteiner. Musikk kan være myk eller høy, langsom eller rask, og regelmessig eller uregelmessig i tempo - alle disse er bevis på at en utøver tolker en komposisjons elementer eller parametere.

Ledende musikkteoretikere er forskjellige om hvor mange elementer av musikk som finnes: Noen sier at det er så få som fire eller fem, mens andre hevder at det er så mange som ni eller ti. Å kjenne til de generelt aksepterte elementene kan hjelpe deg å forstå de viktigste komponentene i musikk.

Beat og Meter

EN slå er det som gir musikken dets rytmiske mønster; det kan være regelmessig eller uregelmessig. Beats er gruppert sammen i en takt; tonene og pausene tilsvarer et visst antall slag. Meter refererer til rytmiske mønstre produsert ved å gruppere sterke og svake beats. En meter kan være i duppel (to slag i en takt), trippel (tre slag i en takt), firedobbel (fire slag i en takt), og så videre.

Dynamikk

Dynamikk refererer til volumet til en forestilling. I skriftlige komposisjoner er dynamikk indikert med forkortelser eller symboler som angir intensiteten som en tone eller passasje skal spilles eller synges med. De kan brukes som tegnsetting i en setning for å indikere presise momenter med vekt. Dynamikk er avledet fra italiensk. Les et partitur og du vil se ord som pianissimo brukes til å indikere en veldig myk passasje og fortissimo for å indikere en veldig høy seksjon, for eksempel.

Harmoni

Harmoni er det du hører når to eller flere toner eller akkorder spilles samtidig. Harmony støtter melodien og gir den tekstur. Harmoniske akkorder kan beskrives som dur, moll, forsterket eller forminsket, avhengig av tonene som spilles sammen. I en barbershop-kvartett vil for eksempel én person synge melodien. Harmonien leveres av tre andre - en tenor, en bass og en baryton, alle synger gratis tonekombinasjoner - i perfekt tonehøyde med hverandre.

Melodi

Melodi er den overordnede melodien som lages ved å spille en rekkefølge eller serie med toner, og den påvirkes av tonehøyde og rytme. En komposisjon kan ha en enkelt melodi som går gjennom én gang, eller det kan være flere melodier arrangert i en vers-refrengform, som du finner i rock 'n' roll. I klassisk musikk gjentas melodien vanligvis som et tilbakevendende musikalsk tema som varierer etter hvert som komposisjonen skrider frem.

Tonehøyde

Tonehøyden til en lyd er basert på vibrasjonsfrekvensen og størrelsen på det vibrerende objektet. Jo langsommere vibrasjonen og jo større den vibrerende gjenstanden er, jo lavere er tonehøyden; jo raskere vibrasjonen og jo mindre den vibrerende gjenstanden er, desto høyere er tonehøyden. For eksempel er tonehøyden til en kontrabass lavere enn for fiolinen fordi kontrabassen har lengre strenger. Tonehøyde kan være bestemt, lett identifiserbar (som med piano, hvor det er en toneart for hver tone), eller ubestemt, noe som betyr at tonehøyde er vanskelig å skjelne (som med et perkusjonsinstrument, for eksempel cymbalene).

Rytme

Rytme kan defineres som mønsteret eller plasseringen av lyder i tid og beats i musikk. Roger Kamien i sin bok "Musikk: En takknemlighet" definerer rytme som "det spesielle arrangementet av notelengder i et musikkstykke." Rytme er formet av meter; den har visse elementer som takt og tempo.

Tempo

Tempo refererer til hastigheten et musikkstykke spilles med. I komposisjoner er et verks tempo angitt med et italiensk ord i begynnelsen av et partitur. Largo beskriver et veldig sakte, sløvt tempo (tenk på en rolig innsjø), mens moderato indikerer et moderat tempo, og presto en veldig rask en. Tempo kan også brukes til å angi vekt. Ritenuto, for eksempel, ber musikerne om å bremse plutselig.

Tekstur

Musikalsk tekstur refererer til antall og type lag som brukes i en komposisjon og hvordan disse lagene er relatert. En tekstur kan være monofonisk (enkelt melodisk linje), polyfonisk (to eller flere melodiske linjer) og homofonisk (hovedmelodien akkompagnert av akkorder).

Timbre

Også kjent som tonefarge, refererer klang til kvaliteten på lyden som skiller en stemme eller instrument fra en annen. Det kan variere fra matt til frodig og fra mørkt til lyst, avhengig av teknikk. For eksempel kan en klarinett som spiller en uptempo-melodi i midten til øvre register beskrives som å ha en lys klang. Det samme instrumentet som sakte spiller en monoton i sitt laveste register kan beskrives som å ha en kjedelig klang.

Viktige musikalske vilkår

Her er miniatyrbilder av de tidligere beskrevne nøkkelelementene i musikk.