Konteksten til "Vissi d'Arte"
Tosca synger denne utsøkte arien i 2. akt av Giacomo Puccinisin opera, Tosca, en av komponistens mest fremførte operaer. Les hele synopsis av Puccini's Tosca.
Scarpia, sjef for det hemmelige politiet, etterforsker flukten til den romerske fangen, Cesare Angelotti. Scarpia er alltid mistenksom overfor Mario Cavaradossi, maleren, og lar mennene hans bringe ham inn for avhør når de går tom for spor for å finne Angelotti. Mario er gamle venner med Angelotti, og hjalp ham med å gjemme seg i første akt. Til tross for Scarpias bruk av tortur, forblir Mario urokkelig lojal mot vennen sin og tåler å svare på noen av spørsmålene hans.
Når Marios kjæreste, Floria Tosca, ankommer etter å ha mottatt en middagsinvitasjon fra Scarpia, ber Mario henne om å ikke si et ord. Når han blir tatt inn i et annet rom, kan skrik av smerte høres. Scarpia forteller Tosca at hun kan redde Mario hvis hun forteller ham hvor Angelotti gjemmer seg. Først nekter hun å svare, men etter hvert som Marios rop tiltar, gir hun etter og forteller Scarpia alt.
Mario blir eskortert tilbake inn i rommet med Tosca, men etter å ha jublet lykkelig da det ble annonsert av en av Scarpias menn at Napoleon og troppene hans hadde vunnet en kamp mot Scarpias allierte, lar Scarpia hans menn kaste ham i fengsel. Midt i Toscas protester forteller Scarpia henne at hun kan redde ham en gang til så lenge hun sover med ham. Tosca synger "Vissi d'Arte" etter å ha unngått flere av hans fremskritt, og lurer på hvorfor Gud etter alt hun har gjort, ville forlate henne i denne forferdelige tiden.
"Vissi d'Arte" italienske tekster
Vissi d'arte, vissi d'amore,
non feci mai male ad anima viva!
Con man furtiva
quante miserie conobbi aiutai.
Semper con fè sincera
la mia preghiera
ai santi tabernacoli salì.
Semper con fè sincera
diedi fiori agl’altar.
Nell'ora del dolore
perchè, perchè, Signore,
perchè me ne rimuneri così?
Diedi gioielli della Madonna al manto,
e diedi il canto agli astri, al ciel,
che ne ridean più belli.
Nell'ora del dolor
perchè, perchè, Signor,
ah, perchè me ne rimuneri così?
Engelsk oversettelse av "Vissi d'Arte"
Jeg levde for kunsten min, jeg levde for kjærligheten,
Jeg har aldri skadet en levende sjel!
Med hemmelig hånd
Jeg løste så mange ulykker som jeg visste om.
Alltid med sann tro
min bønn
reiste seg til de hellige helligdommene.
Alltid med sann tro
Jeg ga blomster til alteret.
I sorgens time
hvorfor, hvorfor, o Herre,
hvorfor belønner du meg slik?
Jeg ga juveler for Madonnaens mantel,
og jeg ga min sang til stjernene, til himmelen,
som smilte med mer skjønnhet.
I sorgens time
hvorfor, hvorfor, o Herre,
ah, hvorfor belønner du meg slik?
De beste "Vissi d'Arte"-forestillingene
Det er ganske trygt å si det Maria Callas eide rollen som Tosca. Hennes monumentale fremførelser av "Vissi d'Arte" er legendariske. Selv om teknikken og vokale ferdighetene til tider kan være feil, er sårbarheten og følelsene i henne levering av både stemme og skuespill har evnen til å få deg til å føle hennes hjertesorg og smerte som om de var det din egen. Når det er sagt, har det vært flere andre utmerkede utøvere som har fylt rollen:
- Angela Gheorghiu (se på YouTube)
- Leontyne Pris (se på YouTube)
- Maria Callas (se på YouTube)
- Montserrat Caballe(se på YouTube)
Historien til Tosca
Den franske forfatteren og dramatikeren, Victorien Sardou, skrev det dramatiske stykket, La Tosca, i 1887. To år senere turnerte Sardou stykket i Italia, og Giacomo Puccini deltok på minst to forestillinger. Inspirert av det han så, trodde Puccini at han kunne forvandle stykket til en opera. Selv om Sardou foretrakk å få en fransk komponist til å tilpasse skuespillet hans, var Puccinis forlegger, Giulio Ricordi, i stand til å sikre rettighetene til stykket. Men da Sardou uttrykte sin usikkerhet for å gi sitt mest vellykkede skuespill til en relativt ny komponist hvis musikk han ikke brydde seg om, forlot Puccini prosjektet.
Som et resultat overlot Ricordi en annen komponist, Alberto Franchetti, til å jobbe med operaen. Franchetti, som egentlig aldri ønsket jobben det så ut til, holdt fast i den i fire år før han ga opp og slapp rettighetene tilbake til Puccini i 1895. Derfra tok det Puccini ytterligere fire år og utallige argumenter med librettistene hans, Luigi Illica og Giuseppe Giacosa, og utgiveren, Giulio Ricordi, for å fullføre librettoen og partituret. Til tross for blandede anmeldelser fra musikkritikere elsket publikum operaen da den hadde premiere i Romas Teatro Costanzi 14. januar 1900.
