Det er greit å lære om favorittbandene dine på internett, men det er ingenting som å holde et magasin i hendene og lese de siste intervjuene, nyhetene og anmeldelsene. Dessverre har flere utmerkede metallmagasiner brettet seg de siste årene, men det er fortsatt noen gode igjen.
Decibel har bare eksistert i noen få år og har allerede etablert seg som det ledende ekstreme musikkmagasinet. Redaktør Albert Mudrian har satt sammen en fremragende forfatterstab, og i tillegg til de vanlige intervjuene og anmeldelsene, lager Decibel også undersøkende og historiske artikler.
Hall Of Fame-artiklene deres er flotte, der de velger et album for induksjon og intervjuer alle bandmedlemmene om det albumet. Den står langt over flokken når det kommer til amerikanske metallmagasiner.
Storbritannia har flere virkelig gode metallmagasiner, og dette er det beste. I tillegg til interessante spalter, anmeldelser og intervjuer, har de også en seksjon som dekker opp og kommende og ekstreme band.
Størrelsen på magasinet er også større, noe som gir mulighet for større bilder og en bedre layout av innhold. Noen legendariske metalforfattere låner talentene sine til Metal Hammer, som også ser ut til å kunne avdekke neste generasjon store forfattere.
Dette er et annet britisk magasin, men det er lett tilgjengelig i de fleste store bokhandlere. Den dekker mer ekstreme og undergrunnsartister enn Metal Hammer. De har massevis av liveanmeldelser i tillegg til CD-anmeldelser og intervjuer.
Terrorizer er et magasin på vei oppover. Kvaliteten på skriving og fotografering har virkelig blitt bedre de siste årene, og de har blitt et av de definitive metallmagasinene.
Dette er sannsynligvis det mest kommersielle av bladene som er listet opp her når det gjelder layout og innhold. De inkluderer også plakater og klistremerker i utgavene sammen med spalter fra artister som Lzzy Hale fra Halestorm.
Det er lett å lese og de kan få intervjuer med noen ganske store artister. Deres årlige «Hottest Chicks In Metal»-nummer har raskt blitt veldig populært, men også fått kritikk.
Zero Tolerance er et britisk magasin som har eksistert i noen år nå. Det er vanskeligere å finne i USA enn magasiner som Metal Hammer og Terrorizer, og dens fysisk størrelse er mindre enn det vanlige magasinet, selv om antall sider er godt over 100 hver utgave. Den lille skriften kan være vanskelig å lese for gamle gutter som meg.
De har tonnevis av album- og liveanmeldelser, sammen med intervjuer. Disse intervjuene har en tendens til å være med mer ekstreme og undergrunnsband, selv om noen få mer kjente og maintream-artister også får dekning.
Dette er nok en britisk publikasjon, og den desidert mest mainstream og mest britiske av de som er nevnt her. Den britiske stilen ser ut til å være mye mer hypedrevet, noe som gir både høy ros og skarp kritikk.
Artistene som dekkes er ganske like amerikanske publikasjoner, selv om du naturligvis vil få noen flere europeiske band i Kerrang. De blander også inn både rocke- og metalband.
