Hvis du er kjent med krets av femtedeler - eller du bare kjenner deg rundt nøkkelsignaturene - du har kanskje lagt merke til noen få uregelmessigheter. For eksempel er tonearter som B-skarp og F-dur tilsynelatende fraværende, mens andre går under to navn. Når du sammenligner C-skarp-dur og D-dur, er det lett å se at disse tonene er nøyaktig like.
- C-skarp dur: C# D# E# F# G# A# B#
- D-flat dur: Db Eb F Gb Ab Bb C
På samme måte er deres respektive mindreårige også identiske i tonen.
- As-moll: A# B# C# D# E# F# G#
- B-moll: Bb C Db Eb F Gb Ab
En skala, to navn
Når vekter er identiske på denne måten, de er kjent som enharmoniske ekvivalenter. Dette betyr at disse skalaene egentlig bare er én skala som går under to forskjellige navn.
Noter og akkorder har også enharmoniske ekvivalenter. Teknisk (men ikke praktisk) kan hver av dem gå under en uendelig mengde navn. For eksempel kan E quadruple-flat være en annen måte å si C på. I praksis har noter og skalaer sjelden mer enn to navn, og det er bare seks tonearter med enharmoniske ekvivalenter (se tabellen nedenfor).
Hva er poenget?
Så hvorfor bry seg med å holde rundt to nøkkelsignaturer hvis skalaene deres er de samme? Fordi det gir muligheten til å skrive en skala ved å bruke enten skarpe eller flate. Siden det er best å bruke bare én type tilfeldig i hver komposisjon gjør dette alternativet noen viktige endringer lettere å komponere og lese.
For eksempel, hvis du bytter fra tonearten F#-dur til dens femte, C#-dur (som inneholder 6 og 7 henholdsvis skarpe toner), ville det være dumt å forvirre øynene og velge 5-flats Db-dur i stedet. Det er imidlertid unntak fra dette rådet, spesielt når man utforsker modale skalaer.
Enharmoniske tonearter
| Major / Relativ mindreårig: | Antall Sharps | Enharmonisk nøkkel: | Antall leiligheter |
|---|---|---|---|
| B-dur / G#-moll | 5 | Cb-dur / Ab-moll | 7 |
| F#-dur / D#-moll | 6 | Gb-dur / Eb-moll | 6 |
| C#-dur / A#-moll | 7 | Db-dur / Bb-moll | 5 |
