Tempo er en italiensk ord i begynnelsen av et stykke musikk som indikerer hvor sakte eller fort musikken skal spilles for å formidle en følelse eller sette stemningen. Tenk på tempo som hastigheten på musikken. Tempo kommer fra det latinske ordet tempus som betyr "tid". Når det er satt, er tempoet effektivt gjennom hele musikken med mindre komponisten angir noe annet.
Tempo måles vanligvis i slag per minutt. Et lavere tempo har færre slag per minutt eller BPM. Omvendt har et raskere tempo flere BPM.
Et av de tregeste tempoene er grav, som, som navnet tilsier, setter en høytidelig stemning. Den er i området 20-40 BPM. I motsatt ende av temposkalaen er prestissimo, som indikerer at musikken skal spilles utrolig raskt, ved 178-208 BPM.
De tempomarkeringer er komponistens måte å la musikeren vite hvordan han skal spille en passasje eller hele stykket for å skape den tiltenkte stemningen. Sostenuto, for eksempel, indikerer at tonene bør opprettholdes, eller spilles bare litt lenger enn verdiene indikerer, noe som legger vekt på den angitte passasjen.
Modifikatorer og humørmarkører
Tempomarkeringer foredles med modifikatorer og stemningsmarkører. Komponisten legger til modifikatorer til tempomarkeringene for å indikere hvor raskt eller sakte stykket skal spilles. For eksempel, allegro er et veldig vanlig tempo som betyr "rask og livlig." Hvis komponisten vil sikre at musikeren ikke lar seg rive med av tempoet, kan han legge til ikke troppo, som betyr "ikke for mye." Tempoet blir derfor allegro ikke troppo. Andre eksempler på modifikatorer inkluderer: meno (mindre), piu (mer), kvasi (nesten), og subito (plutselig).
Stemningsmarkører, som navnet antyder, indikerer stemningen komponisten ønsker å formidle. For eksempel, hvis komponisten vil at musikken skal være både rask og rasende, ville han skrive allegro furioso som tempo. Andre eksempler på stemningsmarkører inkluderer appassionato (lidenskapelig), animato (animert eller livlig), dolce (søt), lacrimoso (dessverre), og maestoso (majestetisk).
Her er de vanligste tempomerkene som brukes i musikk:
| Ord som brukes til å betegne tempo | |
|---|---|
| Ord | Definisjon |
| accelerando | spille raskere |
| adagio | spille sakte |
| allargando | bremse ned og bli høyere |
| allegretto | middels raskt, lystig |
| allegro | spille raskt og livlig |
| andante | spille moderat sakte |
| andantino | beveger seg moderat |
| et tempo | spille med den opprinnelige hastigheten |
| conmodo | rolig |
| med moto | med bevegelse |
| grav | veldig, veldig sakte |
| largo | spille veldig sakte |
| larghetto | ganske sakte |
| det siste tempoet | spille i samme hastighet |
| moderato | spille i moderat hastighet |
| ikke troppo | ikke for fort |
| poco a poco | gradvis |
| presto | spille raskt og livlig |
| prestissimo | ekstremt raskt |
| ritardando | spille gradvis saktere |
| ritenuto | spille saktere |
| sostenuto | vedvarende |
| vivace | livlig |
Historien om Tempo
På 1600-tallet begynte musikalske komponister å bruke tempomarkeringer for å indikere hvordan de så for seg at musikerne skulle spille passasjene. Før da hadde komponisten ingen mulighet til å la musikerne få vite hva han hadde i tankene for tempo.
