Poengkoden er ganske komplisert - men heldigvis kan du glede deg over å være tilskuer uten å kunne hver eneste regel. Her er det grunnleggende.
Scoring
Rytmisk gymnastikk har en toppscore på 20,0 for hver apparater:
- Utførelsespoeng (E): Starter på 10,0 og fradrag trekkes for tekniske feil (som å fange apparatet feil eller miste apparatet)
- Den endelige komposisjonspoengsummen (A+D delt på 2): Den kunstneriske partituren (A) har maksimalt 10,0 og er basert på musikken og koreografien. Vanskelighetspoengsummen (D) starter på 0 og bygges opp til maksimalt 10,0 avhengig av ferdighetene som utføres.
Døm selv.
Det er lett å identifisere gode rutiner uten å kjenne til alle nyansene i koden. Når du ser på en rutine, sørg for å se etter:
- God form og utførelse: I elementer som sprang og hopp skal tærne til en gymnast være spisse, bena skal være rette og hun skal opprettholde en stram kropp. Hver ferdighet skal se planlagt ut.
-
Kontroll av apparatet: Gymnasten skal holde utstyret sitt i bevegelse, og skal se ut som om hun har full kontroll over det. Å droppe apparatet er et fradrag. Hvis utstyret ruller bort eller fra gulvet, påløper det flere straffer.
- Fleksibilitet: Rytmiske gymnaster bør oppnå minimum en 180-graders splitt på delte sprang og hopper, og ofte går de mye lenger. En stor rytmisk gymnast vil vise fleksibilitet i ryggen, bena og skuldrene.
- Koreografi: Forviklingene ved bevegelse er svært viktige i rytmisk gymnastikk. Hver rutine skal være en forestilling - og gymnastens musikk skal være en viktig del av rutinen, ikke bare brukes som bakgrunnsmusikk.
- Det unike med rutinen: En god gymnast vil utføre en rutine som ser annerledes ut enn resten. Den vil ha noe spesielt ved seg -- risikable kast og fangster, komplisert koreografi, ekstrem fleksibilitet eller ferdigheter som rett og slett er unike fra andre som ble utført i konkurransen.